Den tor, 05 juli 2007 00:14 skrev muniman:
Min åsikt är att HPV är en idé medan liggcyklar, mountainbikes och trehjulingar är exempel på hur denna idé kan gestalta sig. Idén omfattar förutom fordon även frågor om trafik, infrastruktur, miljö och hälsa.
olaf
Jeg støtter Olaf. På årsmøtet hadde jeg en t-skjorte med teksten "banned since 1934" og vi må passe oss for at vi ikke blir like ekskluderende. Vi må tenke på alle felles interesser som alle syklister deler. En bred allianse på tvers av ulike sykkelformer gjør det lettere å vinne frem med krav overfor myndighetene. Jeg mener, flere, bredere og bedre sykkelveier kommer f.eks alle syklister til gode. Strategisk sett ville det være smart om EU laget et sykkeldirektiv som pålegger medlemsland/EØS-land å lage sykkelveier både separate og som en del av eksisterende veibane. På denne måten kan en tvinge medlemsland til å lage mer infrastruktur for sykler. Egentlig burde HPV-Sverige og andre sykkelorganisasjoner danne et lite utvalg hvor man utarbeidet forslag til normer for gode sykkelveier, kansje laget et forslag til et direktiv. Ideen er å være i forkant slik at når tiden er moden (om den ikke allerede er det) så kan vi løfte frem et ferdig bearbeidet forslag. Jeg kan gjerne tenke meg å gjøre en jobb i en slik komite og det finnes sikkert flere, å tenke tanker i forveien er alltid lurt.
Mht. organisasjonsbygging tror jeg det er viktig at aktivitetene er så bredt anlagt at alle finner noe de liker å jobbe med. På sikt uvtikles en lojalitet og eieforhold til foreningen som gjør at medlemmer også tar på seg ikke fullt så trivelige oppgaver. Trenden idag er at folk foretrekker en-saks bevegelser (HPV er selv et eksempel), derfor bør også foreningen internt være organisert slik at dette er mulig. Man kan altså hoppe litt av og på ettersom man har kapasitet i forhold til andre ting i livet. Det sosiale miljøet er også viktig og her føler jeg at foreningen gjør en fremragende jobb, slik at det dreier seg om å fortsette i samme spor, men at medlemmene får tilbud nærmere der de bor. Flere lokalforeninger løser på sikt dette problemet.
Jeg tror det blir feil om man prioriterer selve syklingen opp mot det mer politiske arbeidet. Disse tingene henger sammen: Flere og bedre sykkelveier øker også gleden ved å sykle. Å engasjere seg bredt krever ressurser og det har vi for lite av derfor tror jeg at det å lage allianser med andre og større (sykkel) organisasjoner er veien å gå, litt i tråd med "gratispassasjer"-orinsippet.